Resultatmåling av brukerstyrt forskning 2010

Resultatmåling av brukerstyrt forskning 2010

Forfatter(e):

Arild Hervik, Bjørn G. Bergem, Lasse Bræin

Utgiver:

Møreforsking Molde AS

Oppdragsgiver:

Norges forskningsråd

Rapportnr:

1204
|

Isbn/Issn:

978-82-7830-168-5

Publikasjonstype:

Arbeidsrapport
|

Sidetall:

129
download

Tilskudd til brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) som her resultatmåles er ett av flere virkemidler i Forskningsrådet. Virkemiddelet inngår i en helhetlig virkemiddelpakke hvor et sentralt mål er å øke forskningsbasert verdiskaping. Over statsbudsjettet er brorparten av den årlige FoUbevilgningen, som for 2012 er anslått til 24 milliarder kroner, finansiering av FoU i universitets- og høyskolesystemet hvor det meste av grunnforskningen finner sted. I tillegg har vi i Norge en betydelig instituttsektor som utfører kontraktsforskning for næringslivet. Tilskudd til brukerstyrt forskning inngår i denne helheten som et incentivsystem for at bedriftene kan høste mer fra FoU-institusjonene for å generere økt verdiskaping på bedriftenes premisser.

Denne rapporten bygger på flere år med empiriske undersøkelser av BIP-prosjekter med vekt på å sette sammen ulike indikatorsett som bygger opp under vurderingen av samfunnsøkonomisk lønnsomhet fra brukerstyrt forskning. Indikatorene benyttes til å belyse det kontrafaktiske problem (addisjonalitet), privatøkonomisk avkastning og eksterne virkninger med fokus på "wider impacts" som skaper økonomiske gevinster utenfor de støttede bedriftene.

En viktig faglig begrunnelse for FoU-investeringene både ved universiteter og høyskoler, instituttsektoren og brukerstyrt FoU er markedsimperfeksjoner med fokus på eksterne virkninger. Indikatorsettet som her presenteres belyser også graden av eksterne virkninger fra de brukerstyrte innovasjonsprosjektene, men støtten vil i tillegg ha den effekt at det øker omfanget av eksterne virkninger fra de mer grunnforskningsorienterte systemene.

De empiriske undersøkelsene indikerer at rundt 30 prosent av prosjektene har potensial til å generere betydelige eksterne effekter på lang sikt. Bedriftene angir at pekuniære eksterne virkninger (markedseffekter) i form av nytte for forbrukere eller kostnadsbesparelser og nytteverdi av kvalitetsforbedringer for bedrifter nedstrøms i verdikjeden er betydelige i 30 prosent av prosjektene. Bedriftene angir også at kunnskapsinnholdet (rene eksterne virkninger) fra formaliserte forskningsresultater er godt kjent utenfor bedriftene for 36 prosent av prosjektene.

De siste fem årene med langsiktige resultatmålinger viser en bedriftsøkonomisk avkastning på 7,8 milliarder kroner. Trekker vi fra FoU-kostnadene i de øvrige prosjektene uten mål på inntjening på 3,7 milliarder kroner står vi igjen med netto 4,1 milliarder. Dersom vi korrigerer for innsatsaddisjonalitet (det kontrafaktiske problem) vil vi likevel ha en positiv netto nåverdi på rundt 1 milliard kroner. Bedriftenes avkastning fra FoU-prosjektene er heftet med usikkerhet da de i stor grad bygger på forventninger om fremtidig utvikling og dessuten at det er svært få prosjekter som står for brorparten av potensiell inntjening.

Fra bedriftenes side vektlegges betydningen av intern kompetanseutvikling og samarbeid med FoU-institusjoner og andre bedrifter gjennom prosjektarbeidet. I 65 prosent av prosjektene har kompetanseheving en betydelig effekt på bedriftenes utvikling. Drøyt 60 prosent av prosjektene har oppnådd nye eller forbedrede produkter og prosesser på lang sikt som et resultat av prosjektene.

Nytt i årets rapport er utvikling av en sammensatt indikator for samfunnsøkonomisk lønnsomhet basert på langsiktig resultatmåling fire år etter prosjektavslutning. Denne indikatoren viser at 22 prosent av prosjektene har hatt en relativt robust progresjon mot resultatmål for kompetansebygging, kompetansespredning og kommersialisering. Halvparten av prosjektene har en svak progresjon mot disse resultatmålene.

Det er ingen signifikante sammenhenger mellom den sammensatte indikator som her er beregnet og den samlede vurderingen av prosjektenes støtteverdighet i prosjektseleksjonen (PROVIS). Ser vi bort i fra kommersialisering finner vi signifikant sammenheng mellom totalvurderingen i prosjektseleksjonen og de indikatorene som angir suksess i forhold til kompetansebygging og kompetansespredning. I tillegg finner vi at større prosjekter (målt i samlet ressursinnsats) har en høyere grad av suksess på lang sikt knyttet til kompetansespredning og andre mer pekuniære eksterne effekter.