Merkostnad i privat sektor i sone 1A og4A etter omlegging av differensiert arbe...

Merkostnad i privat sektor i sone 1A og4A etter omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift. Estimat for 2016

Forfatter(e):

Mette Rye

Utgiver:

Møreforsking Molde AS

Oppdragsgiver:

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Rapportnr:

1601
|

Isbn/Issn:

978-82-7830-253-1 (elektronisk), 978-82-7830-252-1 (trykt)/0806-0789

Publikasjonstype:

Rapport
|

Sidetall:

21

Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift ble innført som regionalpolitisk virkemiddel i 1975. Ordningen har som formål å stimulere arbeidsmarkedet i distriktene, som igjen gir grunnlag for økt bosetting og økonomisk vekst. Etter pålegg fra ESA ble ordningen vesentlig innskrenket i 2003. Fra og med 2007 har også differensiert arbeidsgiveravgift fulgt arbeidssted i stedet for arbeidstakers bostedsadresse. Innskrenkinger av ordningen medførte økte kostnader ved bruk av arbeidskraft i sonene. Nye retningslinjer trådte i kraft 1. juli 2014. Vi har beregnet merkostnad i privat sektor i sone 1a og 4a etter virksomhetsadresse av omleggingen i 2003 for de 30 kommuner der ordningen ikke ble gjeninnført. For 2016 er denne kostnaden beregnet til 732 mill.kr. I tillegg kommer en kostnadsøkning som følger av de nye sektorunntakene, der enkelte næringssektorer nå svarer full avgift uavhengig av lokalisering (sone 2-5). Disse skal kompenseres gjennom andre tiltak og er ikke beregnet her.

Kompensasjonsordningen foreslås avviklet etter 2018. Som et ledd i nedtrappingen er i statsbudsjettets programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk, det for 2016 satt av kroner 225,302 mill.kr. i direkte kompensasjon som skal fordeles mellom de berørte regioner der ordningen ikke fullt ut er gjeninnført. Før fordeling justeres det for overføringer av tilsagn mellom år. Næringslivet vil med en avvikling etter 2018 være indirekte kompensert gjennom en periode på 15 år.