Hva gjør SMS med ungdomstiden?; Resultater fra en spørreundersøkelse om mobilte...

Hva gjør SMS med ungdomstiden?; Resultater fra en spørreundersøkelse om mobiltelefonbruk blant romsdalsungdom høsten 2002

Forfatter(e):

Beinta í Jákupsstovu, Eli Kjersem

Oppdragsgiver:

Møreforsking Molde AS

Rapportnr:

0302
|

Isbn/Issn:

82-7830-052-6

Publikasjonstype:

Rapport
|

Sidetall:

16

Denne lille rapporten er resultat av en undersøkelse som ble gjennomført i forbindelse med Forskningsdagene høsten 2002, der Høgskolen i Molde valgte å presentere sine fagmiljø for ungdom i videregående skole.

I forkant av arrangementet hadde Institutt for samfunnsfag gjennomført en spørre­skjemaundersøkelse om mobiltelefonbruk. Spørreskjemaet ble delt ut til 225 elever på allmennfaglig studieretning ved tre videregående skoler i Romsdal: fire skoleklasser med til sammen 82 elever fra Molde videregående skole, tre skoleklasser med i alt 66 elever fra Romsdal videregående skole, og tre skoleklasser med i alt 77 elever fra Fræna videregående skole.

Spørreundersøkelsen avdekker interessante trekk ved ungdommens mobiltelefonbruk. Et funn gjaldt utbredelsen: Blant elevene i 10 skoleklasser med i alt 225 elever var det bare én som ikke hadde mobiltelefon.

Inntrykket av at mobiltelefonen er blitt en del av ungdommens hverdag, forsterkes gjennom et svarmønster som viser stort forbruk. En fjerdedel av respondentene bruker mer enn 600 kr pr måned på mobiltelefonbruk. Dette indikerer at mange må bruke tid og krefter etter skoletid til inntektsgivende arbeid for å finansiere bruken. Det kan forbløffe at noen velger å bruke så mye tid til denne type kommunikasjon; det skal mange tastetrykk til for å komme opp i så høye beløp. Hovedmønstret er at ungdommen bruker mobilen mest til tekstmeldinger. Det store flertallet leser meldingene straks de kommer inn. På den andre siden melder et nesten like stort flertall at de gjerne tar seg den frihet å vente med å svare den som sendte meldingen. Denne type kontroll kan være en forklaring på at ungdommene ikke opplever mobiltelefonen som forstyrrende, selv om den opplagt, ut ifra ungdommenes beskrivelser av sitt forbruk, tar mye av deres tid og oppmerksomhet. De færreste slår mobiltelefonen helt av, og for storbrukerne er den blitt en så integrert del av deres livsstil at de heller ikke bruker muligheten å skru av lyden for oppringningssignalet.